Pris: 29,-

Abstrakt

Vi gjør i denne artikkelen rede for hvordan et utvalg elever på 8. årstrinn
leser fagtekster i RLE. Empirien er hentet fra elevintervjuer, klasseromsobservasjoner
og lærebokanalyser. I tillegg til elementer som ordvalg, setninger,
oppgaver og bilder, ser vi nærmere på hvordan tekster som omhandler
emnene allmenn etikk og islam, ved hjelp av pronomenbruk og andre virkemidler
etablerer ulike former for nærhet og distanse til de 13-årige leserne.
Mens fagtekster om etikk i stor grad fremstår som tilgjengelige og signaliserer
tematikken som aktuell for alle elever, signaliserer fagtekstene om islam i
mindre grad dette temaets aktualitet. På den annen side fremstår fagtekstene
om islam på mange måter som tilgjengelige, blant annet fordi de er nøkterne,
tilstreber presisjon og er forsynt med mange ordforklaringer.

Referanser

Aristoteles. (1991). Retorik. København: Museum Tuskalanums Forlag. (Oversatt
og med forord av Thure Hastrup)
Askeland, N. (2008). Lærebøker og forståing av kommunikasjon. Om forståing av
begrepet kommunikasjon gjennom metaforar og metaforsignal i seks læreverk i
norsk for ungdomstrinnet 1997–99. Acta Humaniora no. 373, doktorgradsavhandling,
Universitetet i Oslo.
Cameron, L. (2002). Metaphors in the learning of science. A discourse focus. British
Educational Research Journal, 28(5), 673–688.
Fløttum, K., Dahl, T., Kinn, T., Müller Gjesdal, A., & Thue Vold, E. (2007). Cultural
identities and academic voices. I K. Fløttum (red.), Language and discipline
perspectives on academic siscourse (s. 14–40). Newcastle: Cambridge Scholars
Publishing.
Golden, A. (2005). Å gripe poenget med metaforer. Forståelse av metaforiske uttrykk
fra Lærebøker i samfunnskunnskap hos minoritetsspråklige elever i ungdomsskolen.
Upublisert doktoravhandling, Universitetet i Oslo.
Holth, G., & Deschington, H. (2006a). Horisonter 8: KRL for ungdomstrinnet. Oslo:
Gyldendal.
Holth, G., & Deschington, H. (2006b): Horisonter 8: Ressursperm. Oslo: Gyldendal.
Kunnskapsdepartementet. (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Oslo:
Utdanningsdirektoratet.
Kvale, S. (2004). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal Akademisk
Forlag.
Lakoff, G., & Johnson, M. (1980). Metaphors we live by. Chicago: University of
Chicago Press.
Lakoff, G., & Johnson, M. (1999). Philosophy in the flesh: The embodied mind and its
challenge to western thought. New York: Basic Books.
Meinhof, U.H., & Galasinski, D. (2005). The language of belonging. London:
Palgrave Macmillan.
Reichenberg, M. (2000). Röst och kausalitet i lärobokstexter. En studie av elevers
förståelse av olika textversioner. Acta Universitatis Gothoburgensis. Göteborg
Studies in Educational Sciences, Göteborgs Universitet.
Reichenberg, M. (2008). Vägar til läsförståelse. Texten, läsaren och samtalet. Stockholm:
Bokförlaget Natur och Kultur.
Roe, A. (2009). Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen. Oslo: Universitetsforlaget.
Svennevig, J., Sandvik, M., & Vagle, W. (1995). Tilnærminger til tekst. Modeller for
språklig tekstanalyse. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.
Sødal, H. K. (red.). (2009). Religions- og livssynsdidaktikk: En innføring (4. utg.).
Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Wiik, P., & Waale, R.B. (2006). Under samme himmel 1. Oslo: Cappelen.
82
FoU i praksis nr. 1 2010
Winje, G. (2001). Guddommelig skjønnhet: Kunst i religionene. Oslo: Universitetsforlaget.
Winje, G. (2003). Valg og vurdering av kunstbilder i KRL. Rapport 2. Tønsberg:
Høgskolen i Vestfold.
Winje, G. (2008). Lærebøkene i KRL – hva har skjedd på ti år? Norsk teologisk tidsskrift,
1/2008, 72–88.
Wodak, R., Cillia, R. d., Reisigl, M., & Liebhard, K. (1999). The discursive
construction of national identity. Edinburgh: Edinburgh University Press.