Pris: 29,-

Abstrakt

Det er nå 40 år siden Blom-utvalget leverte sin stortingsinnstilling som la grunnen til den store snuoperasjonen fra segregert elevorganisering til individuell tilrettelegging i skolen for alle. Denne vendingen krever fundamentale forandringer i lærerrollen. Store ressurser har blitt brukt til dette gjennom årene. Nyere studier viser eksempler på inkluderende praksiser, men også at det er langt igjen før den norske skole kan sies å være inkluderende. Hvordan kan vi forklare at mange barn med funksjonshemming fremdeles ikke blir sett, ønsket velkommen i den vanlige klasse eller gitt opplæring i samsvar med evner og behov? Hva kommer det av at en i den aktuelle NOU 2009: 18:«Rett til læring» ønsker å usynliggjøre konseptet spesialpedagogikk som representerer et fagområde med spisskompetansen i faglig forsvarlig individuell tilrettelegging og utvikling av inkluderende arbeidsformer? Kan én grunn til dette være vår egen angst som profesjonelle og medmennesker? Er det den som forhindrer oss i å ta fullt ansvar for elever med særskilte behov? Den bulgarskfranske filosofen og dybdepsykologen Julia Kristeva stiller dette ubehagelige spørsmålet. Hun går videre og postulerer et nytt etisk-politisk prosjekt: sårbarhetens politikk. I denne artikkelen drøftes sårbarhetens politikk med vekt på hvordan den kan anvendes i kritikk av norsk pedagogisk og spesialpedagogisk praksis, og som et perspektiv for videre utviklingsarbeid.

Referanser

Bank-Mikkelsen, N. (1980). Denmark. I R. Flynn & K. Nitsch (red.), Normalization, social integration, and community services (s. 51–70). Austin, TX: PRO-ED.

Beardsworth, S. (2004). Julia Kristeva – psychoanalysis and modernity. Albany, NY: State University of New York Press.

Engebretsen, E., Johnsen, B.H., & Markussen, I. (2008). Livet bøyes i flertall. Introduksjon. I J. Kristeva, Brev til presidenten om mennesker med funksjonshemminger (s. 7–49). Oslo: Cappelen akademisk forlag. (Originalen utgitt i 2003)

Flem, A., Moen, T., & Gudmundsdottir, S. (2005). An empirical study of how to put inclusive education into practice. I B.H. Johnsen (red.), Socio-emotional growth and development of learning strategies (s. 323–343). Oslo: Unipub.

FN. (1991). FNs konvensjon om barnets rettigheter. New York: Forfatteren. (Vedtatt av De forente nasjoner den 20. november 1989, ratifisert av Norge den 8. januar 1991)

Johnsen, B. (1985). Utvikling av læreplan for grunnutdanning i spesialpedagogikk for lærere på Øst-Island. Upublisert hovedfagsoppgave, Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo.

Johnsen, B.H. (2000). Idéhistorisk perspektiv på spesialpedagogikk i skolen for alle. Årbok for norsk utdanningshistorie 1999–2000, 18, 107–126.

Johnsen, B.H. (2001a). Special needs education as a university discipline – the Department of Special Needs Education, UiO. I B.H. Johnsen & M.D. Skjørten (red.), Education – special needs education. An introduction (s. 173–186). Oslo: Unipub.

Johnsen, B.H. (2001b). Introduction to the history of special needs education toward inclusion. I B.H. Johnsen & M.D. Skjørten (red.), Education – special needs education. An introduction (s. 133–154). Oslo: Unipub.

Johnsen, B.H. (2010a). Julia Kristeva om funksjonshemming, usynliggjøring og solidaritet i lys av og sårbarhetens politikk. I S. Reindal & R. Hausstätter (red.), Spesialpedagogikk og etikk: Kollektivt ansvar og individuelle rettigheter (s. 88–99). Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Johnsen, B.H. (2010b). Annerledeshet og utdanning. Didaktiske muligheter i lys av sårbarhetens politikk. I E. Engebretsen (red.) & J. Kristeva, Annerledeshet – sårbarhetens politikk (s. 126–147). Oslo: Gyldendal.

Kirke- og undervisningsdepartementet. (1970). Innstilling om lovregler for spesialundervisning m. v. (Blom-utvalget). Oslo: Forfatteren.

Kirke- og undervisningsdepartementet. (1975). Lov av 13. juni 1969 om grunnskolen med endringer av 13. juni 1975. Oslo: Forfatteren.

Kirke- og undervisningsdepartementet. (1987). Mønsterplan for grunnskolen. M87. Oslo: Forfatteren.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. (1996). Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Oslo: Nasjonalt læremiddelsenter.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. (1998). Lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Oslo: Forfatteren.

Kirkebæk, B. (2001). Normaliseringens periode. Dansk åndssvageforsorg 1940–1970 med særligt fokus på forsorgschef N. E. Bank-Mikkelsen og udviklingen af Statens Åndssvageforsorg 1959–1970. Holte: Forlaget SocPol.

Kristeva, J. (1997a). Revolution in poetic language. I K. Oliver (red.), The portable Kristeva (s. 27–136). New York: Columba University Press. (Originalen utgitt i 1974)

Kristeva, J. (1997b). My memory’s hyperbole. I K. Oliver (red.), The portable Kristeva (s. 3–21). New York: Columba University Press. (Originalen utgitt i 1984)

Kristeva, J. (1997c). Strangers to ourselves. I K. Oliver (red.), The portable Kristeva (s. 264–294). New York: Columbia University Press.

Kristeva, J. (2008). Brev til presidenten om mennesker med funksjonshemminger. Oslo: Cappelen akademisk forlag. (Originalen utgitt i 2003)

Kristeva, J. (2010). Frihet, likhet, brorskap og … sårbarhet. I E. Engebretsen (red.) & J. Kristeva, Annerledeshet – sårbarhetens politikk (s. 34–59). Oslo: Gyldendal.

Kunnskapsdepartementet. (2008). Innføring av Kunnskapsløftet. Rundskriv F-12/ 2008. Oslo: Forfatteren.

Kunnskapsdepartementet. (2009). NOU (2009:18) Rett til læring. Oslo: Forfatteren.

McAfee, N. (2000). Habermas, Kristeva, and citizenship. Ithaca, NY: Cornell University Press.

Mjøs, M. (2007). Spesialpedagogens rolle i dagens skole. Upublisert PhD-avhandling, Universitetet i Oslo.

Moen, T. (2004). Kids need to be seen. A narrative study of a teacher’s inclusive education. Upublisert PhD-avhandling, NTNU, Trondheim.

Moi, T. (1987). Introduction. I T. Moi (red.), The Kristeva reader (s. 1–22). Oxford: Basil Blackwell.

Nilsen, S. (1997a). Individuelle opplæringsplaner – utbredelse, innhold og kvalitet. Upublisert forskningsrapport, Universitetet i Oslo.

Nilsen, S. (1997b). Lærernes erfaringer med individuelle opplæringsplaner. Upublisert forskningsrapport, Universitetet i Oslo.

Nirje, B. (1980). The normalization principle. I R. Flynn & K. Nitsch (red.), Normalization, social integration, and community services (s. 31–49). Austin, TX: PROED.

Nordahl, T., & Hausstätter, R.S. (2009). Spesialundervisningens forutsetninger, innsatser og resultater. Rapport nr. 2 fra prosjektet «Gjennomgang av spesialundervisning, evaluering av Kunnskapsløftet». Hamar: Høgskolen i Hedmark.

Oliver, K. (1997). Introduction: Kristeva’s revolution. I K. Oliver (red.), The portable Kristeva (s. xi–xxix). New York: Columbia University Press.

Rustad, L.M. (2007). Mary Wollstonecraft: Frihet, likhet og humanisme. I K. Steinsholt & L. Løvlie (red.), Pedagogikkens mange ansikter (s. 185–198). Oslo: Universitetsforlaget.

Sosial- og helsedirektoratet. (2004). FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming. (Særtrykk. Originalen utgitt i 1994: UN. (1994). Standard rules on the equalization of opportunities for persons with disability. New York: Forfatteren)

Sætersdal, B. (1998). Tullinger, skrullinger og skumlinger: Fra fattigdom til velferdsstat. Oslo: Universitetsforlaget.

Tetler, S. (2000). Den inkluderende skole – fra vision til virkelighed. København: Gyldendal Uddannelse.

UNESCO. (1994). The Salamanca statement and framework for action on special needs education. Paris: Forfatteren.

Witt-Brattström, E. (1990). Inledning. I E. Witt-Brattström (red.), Stabat Mater – Julia Kristeva i urval (s. 1–29). Stockholm: Natur och Kultur.

Wolfensberger, W. (1980). A brief overview of the principle of normalization. I R. Flynn & K. Nitsch (red.), Normalization, social integration, and community services (s. 3–6). Austin, TX: PRO-ED.

Ytterhus, B., & Tøssebro, J. (2005). En skole for alle? En studie av organisering av opplæringa til barn med generelle lærevansker eller utviklingshemming i norsk grunnskole. NTNU-rapport. Trondheim: NTNU.




Forrige artikkel